main

Juletredyrking

Da vi flyttet til Ødegaard i 1993, stilte vi oss spørsmålet om hva det var fornuftig å drive med på et bruk på 30 mål. Vi var innom flere alternativer, men endte til slutt opp med dyrking av juletrær. Det var flere grunner til dette:

Det er mulig å få god økonomi i det (slik det ikke var med kornproduksjonen vi tok over, markedsmulighetene ser bra ut framover
Arbeidsinnsatsen (som det er mye av i denne produksjonen) kan til en viss grad spres ut over hele året
Det kreves ikke tunge investeringer i utstyr
Det finnes fagmiljøer man kan spille på og der man kan få hjelp og støtte. Dette er Pyntegrøntringen. Bransjen er nå omorganisert, der Pyntegrøntringen tar seg av det faglige, mens Norsk Pyntegrønt tar seg av det næringspolitiske. Under denne organisasjonen er det igjen lokallag, for vår del er det Akershus og Østfold Pyntegrøntlag. Sjekk forøvrig www.juletreportalen.no, som Stig er web-master for

En av ulempene med juletredyrking er selvsagt at det går ca 10 år fra man investerer/planter og til man får avkastning/høster. Den lange tidshorisonten gjør også at det er vanskelig å prognosere markedssituasjonen. I markedet er det vel i hovedsak to store konkurrenter: import av danske trær og plasttrær. Når det gjelder konkurransen med danske trær, handler det etter vår mening om en seriøs og profesjonell innstilling blant dyrkerne og at den norske bransjen må organiseres og stå samlet. Det holder ikke at dyrkerne holder på hver for seg som en biproduksjon fra skogsdrift.

Etter vår mening handler det også om å ha et klart forhold til hvordan man skal omsette trærne: Skal man selge til engrosmarkedet (til oppkjøpere), skal man selge dem selv på torget/kjøpesentre o.s.v, eller skal men for eksempel satse på gårdssalg inklusive et opplevelesesopplegg. Det er det siste vi satser på, og prøver å finne en lokal nisje for dette. Vi startet med dette i fjor, og vil bruke de neste årene på å gjøre opplegget kjent og å bygge opp et "merkevarenavn".

Dette var litt om omsetning og markedet. Nedenfor følger litt om selve dyrkingsprosessen.

Aller først er det viktig å være klar over at juletredyrking krever mye innsats. Mange tror man kan plante trær og komme tilbake etter noen år og høste juletrær. Slik er det ikke.

Vi planter årlig ca. 900 planter, og håper på å få mer enn halvparten av disse solgt som juletrær. Foreløpig har vi ikke oppnådd dette resultatet, men vi lærer stadig.

Nedenfor følger noen betraktninger og erfaringer fra produksjonsprossesen så langt.

Treslag

Vi har valgt å satse på ulike treslag, siden vi ønsker å ha muligheten til å selge direkte til forbrukerne. Hvert år har vi plantet vanlig gran, engelmannsgran (som du ser på bildet til venstre) og fjelledelgran. Dette gir også "risikospredning" med tanke på at et slag kan slå feil.

Vi har også noe furu og serbergran. Et par år plantet vi også nordmannsedelgran, som er hovedtreslaget til danskene. Dette er et forsøk, da vi ligger helt på grensa klimatisk, og vi har hatt stor planteavgang, så dette kjører vi ikke videre. I år har vi plantet 300 vanlig gran, 200 engelmansgran, 200 fjelledelgran og 50 furu.

Foreløpig er vi ferske og uerfarne, men så langt ser granene bra ut, engelmannsgranene ser veldig fine ut, mens fjelledelgranene er mer stusselige. Problemet har vært blant annet at det har vært få greiner i hver krans. Men når det er sagt, så ser det heldigvis ut til at de blir bedre etter hvert som de blir større.

Vi har også måttet gjerde inn edelgranene, da rådyrene har feiet geviret sitt på dem. Det gikk bra de 2-3 første årene, men så plutselig fant de ut at disse plantene var fine å gni hornene mot. Resultatet er masse trær med en krans nederst og en halv meter tørr pinne uten greiner eller bark.

Vi satte opp to høyder med sauenetting, og etter det har ingen rådyr vært i feltet.

Planting
Siden vi har et lite kvantum vi planter, gjør vi det for hånd. Vi trekker opp en snor og bruker en helt vanlig smal plantespade, lager en sprekk i bakken, brer planterøttene utover og tråkker rundt. Vi har tilpasset planteavstanden til at vi skal kunne kjøre med traktorgressklipperen både på langs av planteradene og diagonalt. Dette innebærer at vi har en litt større planteavstand enn det som strengt tatt er nødvendig, nemlig 140 cm.

Klikk på bildene for å se dem større..

Gjødsling
Vi pleier å gi plantene en liten klype fullgjødsel hver vår. Dette gjør vi også manuelt.

Ugressbekjemping
Vi har hatt som målsetning å sprøyte så lite som mulig. Slik feltene har utviklet seg, ser det ut til at vi nok må revidere dette noe, da vi ikke har klart å holde unna med maskinell fjerning av ugress. Vi har nemlig satset på å klippe med en traktorklipper. Er man sløv et år etablerer løvtrærne seg raskt, og fjerner man ikke disse med en gang, har man en løvskog i juletrefeltet. Da må man gå med ryddesag.

Ellers er det helt klart viktigst å ha så ugressfrie forhold som mulig ved planting, og mens plantene er små. Vi har noen ganger sprøytet før planting, men i år har vi prøvd den gode, gamle metoden: Pløyet om våren, harvet noen ganger gjennom sommeren og plantet i august. Dette har fungert rimelig greit, men man må harve en del ganger gjennom sommeren for å få et bra resultat. Men vi stilte oss vel relativt raskt spørsmålet om vi ikke like greit kunne ha sprøytet en gang for alle.

De siste årene har vi også gjort noen forsøk med sau, og erfaringene så langt er veldig lovende. Vi gjerder da med elektrisk gjerde. For tiden kjører vi følgende opplegg: I vanlig gran og engelmansgran kjører vi traktorklipping fram til midt i juni, deretter sender vi inn sauene. Enkelte ganger må vi kjøre over en gang til med traktorklipper, det avhenger helt av hvor mye sauene klarer å ta unna. I edelgranfeltene kjører vi kombinasjon av traktorklipping og sprøyting. Vi sprøyter med ryggsprøyte.

Forming og klipping
Dette er et område vi har mye å lære, men vi har klippet etter beste evne underveis.

I år har vi for første gang lagt en del timer ned i å formhogge trærne. Vi har kjøpt en lang kniv som vi bruker i tillegg til saksa. Med kniven slår vi langs med trærne og hogger av ytterste delen på mange greiner i ett slag. Dette har gitt veldig god effekt og resultert i tettere og mer symmetriske trær.

Vi har også kjørt bunnklipping, også kalt oppstamming, det vil si å klippe av de nederste greinene. Dette gjør det lettere å holde ugresset borte og skal også gi tettere trær og redusert toppvekst. Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner utfra våre erfaringer, men jeg kan ikke si å ha sett noen effekt på toppskuddveksten.

Vi klipper også de toppskuddene som er lange, spesielt hvis det er få knopper oppover lang skuddet. Skuddet klippes da av rett over en knopp (som skal bli det nye toppskuddet). I tillegg må alle sidegreinene i øverste grenkrans klippes av lite grann. Hvis ikke, vil de tro at de skal bli toppskudd, og man får et tre som har mange topper.

Flere topper hender det også at et tre får, og da må man klippe vekk slik at man kun står igjen med ett toppskudd.

Enkelte trær får ingen toppskudd. Da må man spjelke opp en av grenene i den øverste kransen. Til dette bruker vi en spesiell oppbindings-tang (kjøpt på Lier Fruktlager). Først setter man opp en bambuspinne langs øverste del av stammen og taper fast. Deretter taper man skuddet (som skal bli toppskudd) fast i pinnen.